Ellen Behrens presenterte viekartet på Arendalsuka, før hun overeverte det til Ola Elvestuen.

50.000 tonn mer plastemballasje må gjenvinnes årlig, viser veikart

14 august, 2019

Plastforsøpling er et stort internasjonalt miljøproblem. 12. august fikk regjeringen overlevert et veikart med konkrete forslag til hvordan Norge kan bidra til løsning.

Myndigheter, næringsliv, organisasjoner og forbrukere kan sammen sørge for at avfall fra plastemballasje blir en del av et sirkulært kretsløp der råvarene brukes på nytt. Det vil hindre plastforsøpling og gi reduserte klimagassutslipp.

Velegnet emballasjemateriale

– Plast har unike egenskaper og er et velegnet emballasjemateriale, men vi må unngå at den havner i naturen. Det er også en utfordring at verdifulle ressurser går tapt fordi en stor del av plastavfallet blir brent. Selv om vi har gode systemer for innsamling og sortering av plastemballasje de aller fleste steder i Norge, er vi langt unna EUs målsettinger for materialgjenvinning.

– Med dette veikartet vil vi få fortgang i arbeidet med å sørge for at plastemballasje gjenvinnes og ikke havner i naturen, sier Ellen Behrens, direktør for bærekraft i Orkla og leder for Forum for sirkulær plastemballasje.

 

Stort behov for teknologiutvikling
Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

EUs krav er at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Forum for sirkulær plastemballasje, som ble etablert under Arendalsuka 2018, mener det er mye som må på plass for å nå dette målet.

Myndigheter, kompetansemiljøer og næringslivet selv må alle bidra for å løse utfordringene knyttet til emballasjedesign, plastsortering og gjenvinningsteknologi. Forbrukerne har også et viktig ansvar for å unngå forsøpling og bidra til god sortering.

– Norge er blant de beste i verden på innsamling og sortering av brukt plastemballasje, men en stor andel går likevel til forbrenning. De viktigste årsakene til at ikke mer plastemballasje gjenvinnes er at emballasjen ofte ikke er designet for gjenvinning, at teknologien fortsatt ikke er god nok og at det ikke er et velfungerende marked for kjøp og salg av gjenvunnet plast, sier Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

I 2017 var forbruket av plastemballasje i Norge 209.000 tonn, hvorav 64.000 tonn ble materialgjenvunnet (30,6 prosent). I husholdningene var forbruket cirka 133 000 tonn. Hver nordmann forbrukte i gjennomsnitt 25,4 kilo plastemballasje.

For å nå EUs mål om 50% materialgjenvinning innen 2025 må minst 50.000 tonn mer plastemballasje gjenvinnes i året.

 

Ber regjeringen være pådriver

Forumet påpeker at det ikke er mulig å nå målene om en sirkulær verdikjede for plastemballasje uten medvirkning fra myndighetene. Særlig haster det å få på plass mer enhetlige innsamlingsordninger på tvers av kommunene og gode internasjonale standarder for plastgjenvinning.

– I Norge finnes det ulike ordninger for innsamling og sortering av plastavfall, og det er den enkelte kommune som selv er ansvarlig for innsamlingen. Selv om 393 av 429 kommuner nå har egen ordning for plastavfall, er det betydelige variasjoner i andelen kildesortert plast mellom de ulike ordningene, og dette påvirker gjenvinningsgraden.

– I tillegg har mange forbrukere for liten kunnskap, de opplever sorteringssymbolene som forvirrende og de etterlyser insentiver for å bli bedre på kildesortering hjemme, sier Bunes.

Ola Elvestuen tok seg god på Emballasjefroeningens arrangement på Arendalsuka.

Forumet ber regjeringen prioritere aktiv deltakelse ved utforming av nytt EU-regelverk, bruke den offentlige innkjøpsmakten mer effektivt som pådriver for materialgjenvinnbare emballasjeløsninger og øke investeringene i forbedret nasjonal infrastruktur av testpiloter og -utstyr.

– Jeg setter stor pris på arbeidet som her er gjort. Norge skal være ledende i arbeidet med å redusere marin plastforsøpling, både gjennom offensive tiltak nasjonalt og ved å bidra til fremdrift og resultater i det internasjonale arbeidet på feltet. Jeg ser fram til å lese rapporten og vurdere de tiltakene som foreslås, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

 

Kan bli global ledestjerne

 

Næringsaktørene vil selv styrke kompetansen, intensivere innovasjons- og forskningsaktivitetene, utvikle nye emballasjeløsninger og sørge for at emballasjen er enkel å gjenvinne.

– Det er ingen tvil om at vi som produserer og bruker plastemballasje må ta tak i egen drift og egen verdikjede i enda større grad enn i dag. Så langt har fokuset i media og blant folk flest vært knyttet til å kutte ut unødvendig engangsplast. Dette er viktig, men det monner ikke så mye i den store sammenhengen. Det viktige nå er å se på hele kretsløpet og sikre en fornuftig håndtering og gjenbruk av all plastemballasje.

Prognoser tyder på at vi vil få en tredobling av global plastbruk innen 2050. Da sier det seg selv at vi må få plasten inn i en sirkulær økonomi, og Norge har de beste forutsetninger for å være en global ledestjerne på dette, sier Ellen Behrens.

Forum for sirkulær plastemballasje presenterer sitt veikart.
Om forumet

Forum for sirkulær plastemballasje ble lansert av Emballasjeforeningen 13. august under Arendalsuka 2018 for å mobilisere til felles innsats for bærekraftig bruk av plastemballasje. Forumet er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom emballasjekjedenes aktører, relevante fagmiljøer og representanter for retur- og gjenvinningsselskapene.

Per Øyvind Nordberg
About the author

EDITOR
per@packnews.com

Relaterte artikler