Ole Jan Myhre og Kari Bunes på seminaret om plastemballasje på Holdbar2020.

HOLDBAR 2020: Godt seminar om plastemballasje

5 mars, 2020

Det ble et godt seminar om plastemballasje på åpningsdagen på HOLDBAR2020, der Marit Kvalvåg Pettersen, Ole Jan Myhre, Lars Brede Johansen og Sveinar Kildahl delte sin fagkompetanse.

– Plast er et materiale som brukes mye, men kun en liten andel av plasten gjenvinnes. Det må vi gjøre noe med, sa Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.

Hun oppsummerte dermed noe av problematikken med plastemballasje. Det er gode grunner til at dette materialet brukes så mye. Det finnes nemlig ingen erstatningsmaterialer som er like lette, billige, sterke og tilpasningsdyktige.

Forlenger holdbarheten på mat
Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima.

– Plasten brukes til å forlenge holdbarheten på mat. Noen ganger bruker man mange sjikt for å få de egenskapene som beskytter maten best.

– De positive sidene med plasten kan også være de negative, siden flerlagsplast er vanskelig å gjenvinne. Men den egentlige utfordringen er vår manglende etterbehandling, sa hun.

En rekke nye forskningsprosjekter, som ReducePack og PacKnoPlast, ser på løsninger som kan bidra til redusert bruk av plast, det vil si at plast kun brukes når det er den beste løsningen. I PacKnoPlast skal man utvikle et verktøy som beregner hvilken emballasje som er mest bærekraftig.

– Selv om andre materialer som glass har mange gode egenskaper, vil vekten mangedobles dersom man går over fra plast til glass. Endringer som medfører at mer mat blir kastet er verst. Det er for øvrig ikke noe som heter «miljøvennlig emballasje», hele kjeden må være miljøvennlig, sa hun.

Forbruket av plast øker
Ole Jan Myhre, markedssjef og emballasjerådgiver i Norner.

Ole Jan Myhre, emballasjerådgiver og markedssjef i Norner, var nestemann ut. Han fortalte at forbruket av plast har økt i volum i verdensmålestokk de siste årene. Han påpekte at veksten er knyttet til samfunnets velferdsnivå, og at det kan bli en tredobling av forbruket frem mot 2050.

– Økningen kommer ikke bare i emballasje, men også plast som brukes i interiør på biler, isolering av hus og rør, med mer. Økt forbruk av plast kommer fordi Asia og Afrika blir mer moderne. Men fremtidsutsiktene er uhyrlige hvis vi ikke løser avfallsproblemet.

Lav vekt

Ole Jan Myhre trakk også frem de positive sidene ved å erstatte glass- med plastflasker, som at barn slipper å være redde for å tråkke på glasskår, slik mange barn gjorde på 60- og 70-tallet.

– Helsesektoren har gjort seg helt avhengig av plast, og den er også svært viktig som emballasje for maten vår.

Plastemballasje har lav vekt og utgjør dermed bare 17 prosent av den totale plastmengden målt i vekt. Livssyklusanalyser (LCA) gjort tidligere viser at plastbæreposer er mer miljøvennlig enn poser av papir og fiber, fordi plastproduksjonen er svært effektiv og har lave klimautslipp.

Bærekraftig i klimaperspektiv

Han nevnte at CO2-avtrykket fra plastemballasjebare utgjør 1,7 prosent og signaliserte dermed at å skifte ut plast vil gjøre det umulig å nå 2-gradersmålet, som nå i tillegg er endret til 1,5 grader.

– Å skifte ut plast  med andre materialer får også andre konsekvenser som økt bruk av materialer, økt vekt på emballasje og dermed økt transport. Sett fra et klimaperspektiv er det bærekraftig å bruke plast.

Han vedgår at vi ikke er flinke når det gjelder forsøpling, da det fortsatt finnes mye plast på strendene. Lite av denne plasten stammer fra forbruk, men det finnes en del engangs plastemballasje til mat og drikke som nytes i farten.

– Vi må få på plass systemer for å samle inn, sortere og gjenvinne plast. Vi må skape flere sirkulære kjeder og bruker mer resirkulert plast, fastslo han.

Full sporing på innsamlet emballasje
Lars Brede Johansen, Grønt Punkt Norge.

Lars Brede Johansen, Grønt Punkt Norge, fortalte forsamlingen, som blant annet besto av skoleelever om hvordan gjenvinningen foregår i Norge i dag.

– Vi har full sporing på innsamlet emballasje og hvor den sendes. Dessverre gjelder ikke det samme regelverket i EU, så vi jobber med å utvikle dette, sa han.

Han gikk gjennom gjenvinningstallene som viser høye tall for bølgepapp, glass og metall. Selv om plast har den største utfordring, sa Lars Brede at alle sektorer må bidra til å redusere utslipp av klimahensyn.

– Vi må se for oss at det blir flere ombruksløsninger enn vi kjenner til i dag. Vi må klare å gjenvinne flere emballasje til gjenbruk som emballasje, og ikke bare downcycling til andre produkter.

Det krever mer lukkede gjenvinningssløyfer som gir renere plastfraksjoner. For å oppnå dette kan man bruke metoder som elektrostatisk sortering, som allerede er tatt i bruk. Trykte QR-koder kan gi informasjon om hvilke materialer som er brukt i emballasjen/etiketten.

Forebygging av matsvinn er det vesentlige
Sveinar Kilfahl.

Sveinar Kildal i NorScan tror ikke at plastbruken vil tredobles. – Vi må tro på at det går an å gjennomføre endringer. Uten tro, går det ikke, sa han.

Direktør i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, var moderator for seminaret. – Det er mye positivt som skjer med emballasjen. Vi huske på at forebygging av matsvinn fortsatt er det vesentlige og legge innsatsen i non-food-produkter i første omgang.

Hun nevnte også at Loop og Avfall Norge lanserer en nasjonal merkeordning 5. mars, og at denne skal testes på HOLDBAR 2020.

Relaterte artikler

Hänger du med i förpackningsbranchen?
Få vårt nyhetsbrev GRATIS!
Registrera dig!