Ågot Li leder Mattilsynets pågående tilsynsprosjekt med matkontaktmaterialer.

Tilsyn med matkontakt-materialer er halvveis

12 april, 2019

Mattilsynet er i full gang med å kontrollere importører, produsenter og grossister av matkontaktmaterialer over hele landet. 


Foreløpig ser det ganske bra ut. – Vi har som mål å gjennomføre tilsyn med minst 40 produsenter totalt, fortalte Agot Li i Mattilsynet under et fagseminar i regi av Emballasjekonvensjonen hos Nofima 9. april.

Startet i januar 2019

Tilsynsprosjektet startet opp i januar og skal gå frem mot slutten av juni. Og cirka midtveis er de også halvveis ved målet.

– Vi har besøkt omtrent 20 bedrifter til nå. Vår forventning til alle vi besøker er at de skal kunne legge fram en samsvarserklæring. For noen ser vi også på underlagsdokumentasjon, sa Ågot Li som leder tilsynsprosjektet.

Prosjektet har vært planlagt siden januar 2018 i møter med Emballasjeforeningen og NHO Mat og Drikke, og senere Emballasjekonvensjonen.

Følgende fokusområder gjelder:

  • Sjømatnæringen, fiskekasser
  • Nye trender for redusert matsvinn
  • Bærekraftig emballering gjennom bruk av fiberemballasje,
  • Importerte matkontaktmaterialer (utfordringer med råvarer fra Østen)
  • Bruk av returfiber i flerlagsmaterialer
  • Bambus som inneholder plast
  • Bruk av holdbarhetsindikatorer

Hele landet er med

Importører/samhandlere, produsenter og grossister over hele landet er med, fra nord til sør. I Nord- og Midt-Norge er det mest fokus sjømat, men det er et enhetlig fokus over hele landet.

– Vi tar ut prøver som en del av overvåkingen og lager tilsynsrapport for hver virksomhet. Vi sjekker også merking hos alle. Ved hjelp av en sjekkliste undersøker vi informasjon om virksomheten og materialet/gjenstanden.

Når det gjelde samsvarserklæringer rekker ikke Mattilsynet å gå gjennom alle punkter, men de sjekker de viktigste, som navn og adresse på utsteder, beskrivelse av material/gjenstand, dato for utstedelse og bekreftelse om samsvar med regelverket.

Publiseres i februar 2020

– Vi sjekker også informasjon om migrasjon, bruk av tilsetningsstoffer og informasjon om spesifikasjoner for bruk. Dersom det er spesielle bruksbegrensninger, skal dette være merket på emballasjen eller kontaktmaterialet.

Da status ble gjort opp 8. april, hadde Mattilsynet besøkt cirka 20 virksomheter i alle regioner.
– Det er mye bra men rom for forbedringer, sier Ågot Li om funnene så langt. Hele rapporten må vi imidlertid vente litt på.

Fristen for å få inn alle resultatene fra tilsynsprosjektet er satt til 15. september 2019, og sluttrapporten skal publiseres i februar 2020.

Ruth Nilsen og Glomma Papp har definert tre områder der fiber kan erstatte plastemballasje

Fiber- og plastemballasje i fokus

På fagseminaret i forkant av årsmøte i EK var det også foredrag av Ruth Nilsen i Glomma Papp og Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima. De snakket om hvert sitt emballasjematerial, henholdsvis bølgepapp og mat.

– Ifølge FEFCO brukes 40 prosent av all bølgepapp i Europa til pakking av mat, og 88 prosent av denne er resirkulert. Det henger sammen med at vi oftest produserer D-pakk som går utenpå F-pakk, forklarte hun.

Det er nemlig en del restriksjoner for bruk av resirkulert bølgepapp i direktekontakt med mat. Bølgepapp regnes for øvrig som et bærekraftig material, men Glomma Papp ser på hva som kan gjøres med energiforbruk under produksjon.

– Vi er heldig i forhold til plast, da det finnes lite bølgepapp i havet. Nye tall viser at en bølgepappkasse kan resirkuleres inntil 25 ganger. Mange vil gå fra plast til fiber til matemballasje, men det er en utfordring med matkontakt.

Tror på å skifte ut plast med fiber på noen områder

Ikke all plastemballasje kan dermed erstattes med fiberemballasje, men Glomma Papp har sett seg ut tre områder de har tro på:

  • Fisk og fiskeforedling (erstatte EPS)
  • Pizza, bakervarer og catering
  • Frukt og grønt

– Cateringemballasje i kartong og bølgepapp produseres av jomfruelige fibre. Regelverket for trykkfarger er imidlertid vanskelig. Selv om vi kun bruker godkjente og vannbaserte farger, kan i ikke mat legges på den trykte siden.

Ruth Nilsen er leder av fibergruppen i klyngeprosjektet smartPACK, mens hennes kollega, markedsdirektør Bjørn Ivar Larsen i Glomma Papp, deltar i faggruppen Fiberfokus.

– For å redusere bruken av plast, bør man gå nye veier for å redusere materialbruken. Jeg tror vi må jobbe sammen på tvers av grenser for å finne de gode emballasjeløsningene i årene som kommer.

Marit Kvalvåg Pettersen tror at emballasje i glass, metall, fiber og plast vil eksistere side om side også i fremtiden.

Urealistisk med plastfrie byer

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, hadde fått i oppgave å snakke om plast. Hun startet med å understreke at hun ikke er en plastforkjemper, men en matforkjemper.

– Det er urealistisk å gjennomføre plastfrie byer, som noen vedtar. Men det er viktig å sette fokus på det, for å få noe til å skje. Løsningen er å ta kunnskapsbaserte emballasjevalg, og det må vi gjøre i fellesskap.

Fordelen er at plast er at den har lav egenvekt og den er fleksibel. Den kan brukes til mange pakkeoppgaver.

Det er bruken, ikke materialet, som kan være bærekraftig

– Et material kan per definisjon ikke være bærekraftig men bruken av det kan være det.
Hun brukte litt tid på å forklare forskjellen på biologisk, bionedbrytbar og komposterbar plast, samt oxo-nedbrytbar plast.

– De fleste er enige om at nedbrytbar ikke er løsningen på plastproblemet, men de har sine bruksområder. Det kommer ikke til å være en løsning på alt, men flere løsninger med hver sine bruksområder.

Marit Kvalvåg Pettersen fortalte deretter om de aktuelle forskningsprosjektene Seapack se xx og FuturePack, som ser på mer hensiktsmessig bruk og resirkulering av plast.

Glass, fiber, metall og plast side om side

Det er med andre ord ingenting som tyder på at fiberemballasje kommer til å ta over for all plastemballasje eller at plast skal forsvinne som material.

– Jeg tror det rom for emballasje i både plast, fiber, glass og metall. Man må velge det som gir det mest bærekraftige resultatet, avsluttet Marit Kvalvåg Pettersen.

Og det bør vel være målet for alle.

Per Øyvind Nordberg
About the author

EDITOR
per@packnews.com

Relaterte artikler